Å vite hva man får

Av Nils-Petter Enstad

De siste par dagene har en plakat fra valgkampen i 1977 dukket opp i tankene. Plakaten viste daværende statsminister Odvar Nordli og teksten: «Du skal vite hvem du velger». Av en eller annen grunn føles uttrykket aktuelt igjen.

I den grad Nordli hadde noen utfordrere ved dette valget, var KrFs Lars Korvald det nærmeste man kom, selv om han aldri ble formelt lansert som statsministerkandidat.
Kåre Willoch ble nok også nevnt, men det var mest for ha nevnt ham.

Valgresultatet
Flertallet av velgerne fulgte rådet fra plakatene.
Valget i 1977 ble et brakvalg for Arbeiderpartiet, med 42, 3 prosents oppslutning og 14 nye mandater.
Noen øyeblikk kunne det se ut til at partiet ville få rent flertall alene. Det ville ha vært noen partiet ikke hadde hatt siden valget 20 år tidligere, i 1957.
Valgresultatet ble også tolket som en stor, personlig triumf for statsministeren.
Førstesida i Dagbladet dagen etter valget viste en jublende statsminister som hadde kastet jakka og strakte hendene i været: «Denne natta glømme je itte!»
Velgerne hadde talt og de valgte en sindig revisor og hedemarking.

1977 - 2025
Dette ligger 50 år tilbake i tid, men dagens situasjon har paralleller til denne.
Også i 2025 har velgerne en valgmulighet der de vet hva man får og hvem man får.
Alternativet - i den grad det kan kalles «alternativ» - er et konsept der ikke bare er uklart hvem man får, men i enda større grad hva man får. Det man vet, er at det i så fall er snakk om en allianse – hvis det kan kalles «allianse» - der det er full krangel mellom fire partier som ikke er enige om annet enn at de gjerne vil danne regjering.

«Sonderinger»
Opposisjonspartiene tedde seg tross alt litt klokere i 1977.
I april det året hadde de tre daværende partilederne Erling Norvik (H), Gunnar Stålsett (Sp) og Kåre Kristiansen (KrF) kommet sammen til «sonderinger» og avgitt en viljeserklæring om at de tre partiene skulle danne regjering samme etter valget, dersom resultatet ga grunnlag for det.
Dette fulgte de samme partiene opp med en omfattende fellesmerknad til det langtidsprogrammet som regjeringen Nordli fremmet, og som ble behandlet i Stortinget i juni. Samtidig presiserte de tre partiene at de gikk til valg som tre selvstendige partier, og merknadene kunne verken kalles et program eller en regjeringsplattform, noe statsministeren da også utfordret dem på i debatten.
Velgerne ikke bare visste hvem de fikk – de visste også hvem de ville ha – og valgte det.
Godt valg!

30. aug. 2025

Kommentarer

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ville Jesus ha stemt?

Politisk rapsodi

Fra «sprikende staur» til kaninslepp