Friske fraspark

Av Nils-Petter Enstad Forfatter Så har da også Donald Trump fått en fredspris. Riktignok er det en pris ingen har hørt om før, og som man vel neppe kommer til å høre om igjen, men fredspris er fredspris. Det er det internasjonale fotballforbundet, FIFA, som har etablert prisen og delt den ut.Prisen ble opprettet i november 2025, og allerede 5. desember var vinneren klar. Da kunne initiativtaker Gianni Infantino stolt henge medaljen rundt halsen på vinneren – en medalje som mest av alt minner om de sjokolademedaljene som deles ut i barneselskaper. Og Trump takket for prisen med å skryte på seg alle de krigene og konfliktene han hadde løst det siste året – noen rakk ikke engang å bli verken krig eller konflikt for de var ryddet opp i. Alternative fredspriser Det har vært opprettet alternative fredspriser tidligere også; flere av dem som en direkte kritikk av Nobelprisen. Det gjaldt eksempelvis den «Folkets Fredspris» som ble opprettet i Norge i 1974. Bakgrunnen var at den kato...

Av Nils-Petter Enstad Forfatter – tidligere KrF-politiker og KrF-ansatt Etter at partiet med et nødskrik klarte å komme over sperregrensen ved stortingsvalget, sto jubelen i taket på KrFs valgvaker rundt omkring, og partilederen ble hyllet både for tydelighet og andre honnørverdier. De av oss som husker en liknende valgvake, i 1997, kunne kanskje bli minnet om et ord fra Bibelen: «Men mange av prestene, levittene og familieoverhodene som var så gamle at de hadde sett det første tempelet, gråt høyt da de så det tempelet som nå ble grunnlagt. Andre jublet høyt i glede» (Esra 3, 12). Det «gamle tempelet» var det Salomo hadde fått bygget rundt 900 år f.Kr. Dette var blitt revet av babylonerne 586 f.Kr., men et nytt ble bygget i år 535 f.Kr., 50 år senere. Alle fylker Ved valget i 1997 fikk KrF mer enn tre hundre tusen stemmer, 13,7 prosents oppslutning og 25 representanter. Det ga mandat i samtlige fylker. Det hadde aldri skjedd før i partiets til da 64 år lange hist...

Promillepartiet Konservativt har fåttet nytt medlem. Det er den relativt forhenværende ordføreren i Iveland, Terje Møkjåland, som har meldt seg inn, etter at han fram til nå har hatt diverselokalpolitiske verv for KrF, blant annet to år som ordfører.         At han i det hele tatt kunne havne i KrF i sin tid må man nesten undre seg overnår man ser hva slags politisk credo han står fram med: «Jeg støtter denikke-globalistiske profilen der Norge kommer først», Om sitt nye parti sier hanat det  «har et veldig godt program», og tillegg forklarer han overgangenmed at det «dreier seg mye om motstand mot EU og EØS-avtalen». EØS-avtalen ble ellersvedtatt i 1992, ikke minst takket være nettopp KrF, så her virker det somlæringskurven har vært forholdsvis slak.           Møkjålands innmelding vil sikkert bli bejublet i hans nye parti, og han er allerede behørig avbildet i avisa Dagen med sin nye partileder og med ny parti-cap. Han vil snart stå oppført påsitt nye partis hjemmeside som en av d...

Av Nils-Petter Enstad De siste par dagene har en plakat fra valgkampen i 1977 dukket opp i tankene. Plakaten viste daværende statsminister Odvar Nordli og teksten: «Du skal vite hvem du velger». Av en eller annen grunn føles uttrykket aktuelt igjen. I den grad Nordli hadde noen utfordrere ved dette valget, var KrFs Lars Korvald det nærmeste man kom, selv om han aldri ble formelt lansert som statsministerkandidat. Kåre Willoch ble nok også nevnt, men det var mest for ha nevnt ham. Valgresultatet Flertallet av velgerne fulgte rådet fra plakatene. Valget i 1977 ble et brakvalg for Arbeiderpartiet, med 42, 3 prosents oppslutning og 14 nye mandater. Noen øyeblikk kunne det se ut til at partiet ville få rent flertall alene. Det ville ha vært noen partiet ikke hadde hatt siden valget 20 år tidligere, i 1957. Valgresultatet ble også tolket som en stor, personlig triumf for statsministeren. Førstesida i Dagbladet dagen etter valget viste en jublende statsminister som hadd...

Av Nils-Petter Enstad Forfatter På 1990-tallet kunne man se det som graffiti, på klistremerker, buttons eller armbånd: «WWJD». Det er forkortet for «What Would Jesus Do» eller «Hva ville Jesus gjort». Første gang uttrykket dukket opp var i en bok fra 1896, skrevet av den amerikanske presten Charles M. Sheldon: «In His steps». Det er en roman om en som ønsker å følge Jesu eksempel i alle ting og spørs seg: Hva ville Jesus gjort? Boka er kommet i mange utgaver og på mange språk, sist gang på norsk i 1997. Det som har aktualisert spørsmålet for meg, er den store interessen for de kristne velgerne som man har sett i denne valgkampen. Interessen fordeler seg på begge sider av den påståtte midtstreken i norsk politikk. Partiene har gjort den oppdagelsen blant andre Haakon Lie og Einar Gerhardsen gjorde både før og etter fredsvalget i 1945: At kristenfolket i sin alminnelighet og frikirkeligheten i særdeleshet representerte et betydelig velgerpotens...

Av Nils-Petter Enstad Forfatter Per-Arne Isaksen, med den lett absurde yrkestittelen «samfunnsdebattant», har publisert et innlegg om barneekteskap (Dagen, 7. august). Han hevder i den forbindelse at dette er et av de «minst debatterte» temaene når det gjelder islam, tro og praksis . Sannheten er bortimot det motsatte. Det er få temaer som tas opp så ofte i en viss type islam-«debatt» som nettopp dette, med referanse til det ekteskapet profeten Muhammed inngikk mot slutten av sitt liv. Det er et historisk faktum at Muhammed inngikk ekteskap med en jente som het Aisja på et tidspunkt da bruden var omkring ti år gammel. Dette har da heller ingen prøvd å fornekte. Men Isaksen hevder ut fra dette at det å ha samleie med et så ungt barn ikke regnes som et overgrep i islam heller ikke i dag. Det er det vanskelig å se at han har belegg for. Historisk kontekst Skal man gå inn i en debatt om Muhammeds ekteskap med den unge Aisja bør man begynne med å plassere denne hend...