Hva ville Jesus ha stemt?
Av Nils-Petter Enstad
Forfatter
På 1990-tallet kunne man se det som graffiti, på klistremerker, buttons eller armbånd: «WWJD». Det er forkortet for «What Would Jesus Do» eller «Hva ville Jesus gjort».
Første gang uttrykket dukket opp var i en bok fra 1896, skrevet av den amerikanske presten Charles M. Sheldon: «In His steps». Det er en roman om en som ønsker å følge Jesu eksempel i alle ting og spørs seg: Hva ville Jesus gjort?
Boka er kommet i mange utgaver og på mange språk, sist gang på norsk i 1997.
Det som har aktualisert spørsmålet for meg, er den store interessen for de kristne velgerne som man har sett i denne valgkampen.
Interessen fordeler seg på begge sider av den påståtte midtstreken i norsk politikk. Partiene har gjort den oppdagelsen blant andre Haakon Lie og Einar Gerhardsen gjorde både før og etter fredsvalget i 1945: At kristenfolket i sin alminnelighet og frikirkeligheten i særdeleshet representerte et betydelig velgerpotensial, også i den delen av velgermassen som arbeiderbevegelsen regnet som «sin».
Apropos politikk: Forfatteren av boka om «WWJD» var faktisk engasjert på det som må kunne kalles et kristent venstre i amerikansk politikk på slutten av 1800-tallet. De holdningene man sto for i disse miljøene ville nok i dag blitt regnet som klassisk sosialdemokrati.
Kanskje er det derfor spørsmålet i overskriften har formulert seg: Hva ville Jesus stemt?
Man kan godt svare at spørsmålet er meningsløst: Så vet jeg godt at da den historiske Jesus levde for to tusen år siden hadde man ikke for politiske valg med partier og program.
Men det fantes både lovverk, myndigheter og samfunnsstrukturer. Og det fantes uformelle, mellommenneskelig strukturer, dette som Jesus kalte «din neste» - i engelske bibelutgaver heter det «din nabo».
I oppsummeringen av det vi kjenner som Bergprekenen gir Jesus noen enkle knagger å henge dette på: Han snakker om å stille opp for hverandre og om å respektere hverandre. Være mot andre slik du vil at de skal være mot deg.
Dette var ikke noe nytt han kom med der, snarere tvert om. Det var urgammel kunnskap og urgammel visdom.
Representerer det et politisk program?
Noen av oss vil nok tenke det. Et program som for eksempel kan kalles «Ja til velferdsstaten».
Hva ville Jesus sagt?
Kanskje noe slik som dette: Yte etter evne – motta etter behov.
Publisert i spalten "I dag" i avisa Klassekampen 16. august 2025
Forfatter
På 1990-tallet kunne man se det som graffiti, på klistremerker, buttons eller armbånd: «WWJD». Det er forkortet for «What Would Jesus Do» eller «Hva ville Jesus gjort».
Første gang uttrykket dukket opp var i en bok fra 1896, skrevet av den amerikanske presten Charles M. Sheldon: «In His steps». Det er en roman om en som ønsker å følge Jesu eksempel i alle ting og spørs seg: Hva ville Jesus gjort?
Boka er kommet i mange utgaver og på mange språk, sist gang på norsk i 1997.
Det som har aktualisert spørsmålet for meg, er den store interessen for de kristne velgerne som man har sett i denne valgkampen.
Interessen fordeler seg på begge sider av den påståtte midtstreken i norsk politikk. Partiene har gjort den oppdagelsen blant andre Haakon Lie og Einar Gerhardsen gjorde både før og etter fredsvalget i 1945: At kristenfolket i sin alminnelighet og frikirkeligheten i særdeleshet representerte et betydelig velgerpotensial, også i den delen av velgermassen som arbeiderbevegelsen regnet som «sin».
Apropos politikk: Forfatteren av boka om «WWJD» var faktisk engasjert på det som må kunne kalles et kristent venstre i amerikansk politikk på slutten av 1800-tallet. De holdningene man sto for i disse miljøene ville nok i dag blitt regnet som klassisk sosialdemokrati.
Kanskje er det derfor spørsmålet i overskriften har formulert seg: Hva ville Jesus stemt?
Man kan godt svare at spørsmålet er meningsløst: Så vet jeg godt at da den historiske Jesus levde for to tusen år siden hadde man ikke for politiske valg med partier og program.
Men det fantes både lovverk, myndigheter og samfunnsstrukturer. Og det fantes uformelle, mellommenneskelig strukturer, dette som Jesus kalte «din neste» - i engelske bibelutgaver heter det «din nabo».
I oppsummeringen av det vi kjenner som Bergprekenen gir Jesus noen enkle knagger å henge dette på: Han snakker om å stille opp for hverandre og om å respektere hverandre. Være mot andre slik du vil at de skal være mot deg.
Dette var ikke noe nytt han kom med der, snarere tvert om. Det var urgammel kunnskap og urgammel visdom.
Representerer det et politisk program?
Noen av oss vil nok tenke det. Et program som for eksempel kan kalles «Ja til velferdsstaten».
Hva ville Jesus sagt?
Kanskje noe slik som dette: Yte etter evne – motta etter behov.
Publisert i spalten "I dag" i avisa Klassekampen 16. august 2025

Kommentarer
Legg inn en kommentar