Fra «sprikende staur» til kaninslepp

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Da Per Borten gikk av som statsminister i Norge en marsdag i 1971 ga han samtidig et bidrag til det politiske språket her i landet: Sprikende staur. Han overlot både nøkler, kontor og taburett (som man kalte en regjeringspost den gangen) til Trygve Bratteli.

Borten beskrev det å lede en regjering av fire partier slik: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.»
Nå kan det vel hende at så vel etterfølgeren Bratteli, så vel som de ti andre som har blitt statsminister i Norge siden 1971 har kjent litt på den staurbærer-følelsen, selv om den nok er sterkere for en som leder en koalisjonsregjering enn en ren partiregjering.
Med unntak av dagens regjering har som kjent samtlige norske regjeringer i det 21. århundre vært koalisjonsregjeringer.

Ny regjering?
Foran årets valg er det fire partiet som har en felles målsetting om at landet skal få «en ny regjering».
Det er også det eneste de er enige om.
Bortens staurbærerfølelse fra 1971 vil framstå som en ren idyll, sammenliknet med det politiske kaninsleppet man vil være vitne til dersom disse fire partiene skulle få flertall i september.
De fire partiene krangler allerede for åpen scene både om posisjoner og politikk.
Man kan velge mellom en statsministerkandidat som har plassert ektefellen i husarrest i Bergen eller en statsministerkandidat som tror at det å besøke byer i Sverige er å drive utenrikspolitikk.
To av de fire partiene har programfestet at de vil tillate aktiv dødshjelp; ett av dem går høyt på banen med vedtak som de vet at de andre tre ikke vil ha noe av.
I den grad de kommer med konkrete, politiske utspill, er dette stort sett saker de hadde åtte år på seg å gjøre noe med, helt til de måtte gå av for fire år siden, uten at det skjedde noe.
Å bære staur er tross alt en stort sett en håndterbar øvelse – å forholde seg til et kaninslepp vil være langt mer krevende.