«Episoden» og et møte med en gammel bokanmeldse

Av Nils-Petter Enstad

Onsdag 28. august 2024 er det 61 år siden kong Olav i statsråd utnevnte John Lyng til ny statsminister i Norge, og det som i ettertid er kjent som «Lyng-regjeringen» tiltrådte.

Alle var klar over at regjeringen ville få forholdsvis kort levetid, men samtidig var det viktig at den ble dannet.
Det var den andre av to regjeringsdannelser på 1900-tallet som har fått betegnelsen «episoder».
Den første skjedde 35 år tidligere, tidlig i 1928, da Arbeiderpartiet dannet sin første regjering, ledet av Christopher Hornsrud.
Begge de to regjerings-episodene var betydningsfulle.
I en bok har jeg beskrevet dette slik: Hornsrud-episoden viste at også Arbeiderpartiet kunne ta parlamentarisk ansvar og danne regjering; Lyng-episoden viste at også andre enn Arbeiderpartiet kunne danne regjering.

Reaksjoner
Reaksjonene de to regjeringsdannelsene ble møtt med har sine paralleller.
Dannelsen av Hornsrud-regjeringen førte til det man kan kalle «styrt panikk» i bankvesenet og deler av næringslivet; dannelsen av Lyng-regjeringen førte til det samme i store deler av LO. Der begynte man å vifte med matlappene fra «de harde 30-åra» for å beskrive et scenario alle visste bare var tøv.
I 2003 var det 40 år siden Lyng-regjeringen ble dannet, og satt ved makten i tre uker.
I forbindelse med 40-årsdagen ble boka «Plan B – framtidens politiske førstevalg – en debattbok om borgerlig politikk» gitt ut på noe som kalte seg Abstrakt Forlag.
Jeg deltok på boklanseringen og anmeldte den også i Folkets Framtid.
I forkant av 40-årsdagen hadde statsminister Kjell Magne Bondevik en kronikk i Aftenposten om Lyng-regjeringen.
Jeg kan vel røpe her at det var jeg som tok initiativet til denne kronikken overfor statsministeren, og dessuten skrev det meste av teksten.

Bok
Ti år senere, i 2013, ga jeg ut boka «Sommeren som endret Norge – om John Lyngs regjeringsdannelse» på Civita.
Det er en av de forholdsvis få bøkene (av de mange) jeg har skrevet som fikk nokså stor medieoppmerksomhet.
Det er vel også en av de få (den eneste?) bøkene i sjangeren politisk historie som har denne regjeringsdannelse som sitt tema.
Boka fikk forholdsvis god mottakelse.
Selv satte jeg mest pris på den da kreftsyke, tidligere leder i Nobelkomiteen, Francis Sejersted, som ved lanseringen trykket meg i hånden og sa: -Jeg har lest din bok med stor glede.

Episode
Hvorfor denne opptattheten av en politisk episode som ligger mer enn 60 år tilbake i tid?
En viktig grunn tror jeg må være at regjeringskrisen(e) sommeren 1963 var den/de første politiske begivenhetene som jeg husker.
Jeg fikk en vag fornemmelse av at politikk faktisk kunne være både interessant og viktig.
Jeg var 10 år sommeren 1963; så er det også slått fast.
Når det gjelder omtalen i Folkets Framtid av boka fra 2003, viser vel den min totale mangel på begeistring for å bruke ordet «borgerlig» som en beskrivelse av en politisk ideologi eller strategi.
Det var en erkjennelse jeg var kommet til mange år før, og som jeg har holdt fast ved siden.
Den blir bekreftet hver gang en politisk meningsmåling presenteres med uttrykk som «Klart borgerlig flertall» - i realiteten snakker vi om en gruppe på fire partier der tre av dem ikke er på talefot med hverandre.
Spørsmålstegnet i tittelen på omtalen var bare et uttrykk for høflighet.
Jeg mente den gang, og jeg mener i dag, at å snakke om en «borgerlig blokk» i norsk politikk er både naivt og kunnskapsløst.

Lindtveit, 20. august 2024