Ei bok i mine hyller

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

Denne boka har jeg hatt i hyllene mine helt siden den kom ut i 1973.
Det var det året jeg ble ordinert til tjeneste som offiser i Frelsesarmeen.

Beordringen som fulgte med var til Krigsropets redaksjon.
Umiddelbart skulle man tenke at boka er en arv fra denne tida; det kom mange bøker til Krigsropets redaksjon.
Men det var nøye siling både av hva slags bøker som ble omtalt i bladet og enda mer av hvem som fikk oppdraget. En nyutnevnt løytnant som hovedsakelig skulle arbeide med oversettelser sto ikke på den lista.
Så jeg må ha kjøpt boka selv. Jeg ser at det er notert med blyant på innsiden at den kostet 15 kroner; den noteringen er nok gjort i butikken. Jeg vet ikke hvilken butikk; det var mange kristne bokhandlere i Oslo den gangen.
I dag ville 15 kroner tilsvart om lag 90 kroner; det er vel ingen upris for ei bok i dag heller.
Boka er redigert av Egil Stray Norberg, en teolog som har vekslet litt mellom journalistikk og prestetjeneste.
Da boka kom ut var han i innspurten med sin presteutdannelse.

I
Boka kunne sikkert betraktes som en form for kristelig kjendis-journalistikk.
Ni kjente, profilerte kristne unge mennesker, alle var født i tidsrommet 1941 – 56. Det betyr at de var mellom 33 og 18 år da boka kom ut.
Jeg vet ikke hva som var mitt motiv for å kjøpe boka, men heller mot at siden ett av casene i den var en jeg hadde gått sammen med på KG, var det dette som fikk meg til å bla opp 15 kroner.
Jeg leste nok boka tvers gjennom den gang jeg kjøpte den, men siden har den bare fått følge med på flyttelass etter flyttelass, det vil si 13 i tallet.
Så mange ganger er den blitt pakket ned og så mange ganger er den blitt pakket opp igjen og funnet en hylleplass.

II
Av de ni casene i boka, var det bare to som var yngre enn meg (og er det fremdeles).
Det var Evie Tornquist (født i 1956) og Kristin Solli (født 1954); i dag med henholdsvis Karlsson og Schøien som familienavn.
Det var sistnevnte som hadde gått en klasse under meg på KG; hun hadde allerede debutert både med visebok og viseplate. Jeg vedstår meg villig at jeg registrerte det med en blanding av beundring og misunnelse.
Også Evie var aktuell på platemarkedet.
En av hennes plateutgivelser var blitt hedret med Sølvplaten som avisa Arbeiderbladet delte ut den gang. Hun var den første som fikk denne prisen for en kristen plate, heter det i presentasjonen av hennes bidrag.

III
Jeg har i løpet av disse 50 årene møtt, som journalist, flere av de som bidro til boka.
En av dem jobbet jeg sammen med i flere år.
I 1973 var Kjell Magne Bondevik fremdeles teologistudent, men da boka ble skrevet/redigert var han statssekretær hos Korvald og dertil nominert på sikker plass på KrFs stortingsliste i Møre og Romsdal.
Det er nesten med litt vemod man leser oppsummeringen i hans kapittel: «Hva blir så fortsettelsen? Politikk? Det kan se slik ut. For en stund i hvert fall.»
Kjell Magne ga seg som stortingsrepresentant etter valget i 2005.
Da var det gått 32 år siden han ble valgt inn første gang; han hadde vært kirke- og undervisningsminister i tre år, utenriksminister i ett og statsminister i nesten sju år til sammen.

IV
John-Willy Rudolph, den eldste av de ni, kom fra venstresiden i det politiske landskapet.
Han var aktiv både i Sosialistisk Valgforbund (som det ennå het) og Norges Kristne Arbeideres Forbund (som dét ennå het).
To av bidragsyterne var kjent fra idretten: Rolf Olsen som fridrettsutøver, Arve Heie som fotballspiller.
Sistnevnte «vakte stor oppsikt» da han, som en konsekvens av sin kristne omvendelse, sluttet som fotballspiller, heter det i omtalen av ham i boka.
To mannlige sangere er også blant de ni; sangene som på mange måter representerer hver sin sangtradisjon.
Begge er aktive fremdeles, både Gunstein Draugedalen og Rune Larsen.

V
Boka avsluttes med et essay av Tor Edvin Dahl, allerede da en kjent forfatter.
Et drøyt år før hadde jeg lest hans roman «Guds tjener» i ett strekk en natt i romjula.
Med en distanse på 50 år, og etter å ha lest mange av hans bøker, føler jeg nok et behov for å si om akkurat «Guds tjener»: Ingen over, ingen ved siden.
Tor Edvin Dahl er, så vidt meg bekjent, den eneste av de ni som ifølge bokas tittel fant en ny vei, som ikke lenger regner seg som en kristen.

Skriveloftet på Lindtveit,
12. august 2024