Dras kristne velgere mot høyre?

Partiet Konservativt har fått 1,7 prosent på en enkelt måling, mer skal det jo ikke før man der i gården ser for seg et velgerras i deres retning.

Dagens debattredaktør Tajei Gilje har skrevet en kommentar på avisa nettside i dag (lørdag) der han antyder at dette partiet tjener på en høyredreining blant norske kristne. Jeg tror denne optimismen på et mikropartis vegne er sterkt overdrevet, dels er jeg usikker på om man kan snakke om en generell høyredreining blant kristne velgere.
I kommentarfeltet til artikkelen har jeg lagt inn dette:

En oppslutning på 1,7 prosent på én enkelt måling kan ikke kalles noen velgerras, selv ikke med den virkelighetsvegring som kjennetegner partiet Konservativt. Partiet hadde en liknende oppslutning på en måling for noen uker siden, for så å havne godt under 1-tallet på den neste. Og det er trolig der man vil finne partiet også i framtiden.

Erik Selle og hans parti går inn i en tradisjon som er om lag 60 år gammel, med mikropartier som innbyr til kappleik i kristelighet med KrF som hoved- og gjerne eneste - motstander. Som ansatt i KrF gjennom mange år var det en av mine oppgaver å følge med på hva disse grupperingene holdt på med. Det kom godt med at jeg alltid har hatt en viss sans for den absurde komikk, jeg skal ikke si mer om det i denne omgang.

At KrF sliter på målingene i dag, er noe Konservativt i liten grad kan gis verken skylden eller æren for. Det er ikke dit de går, de velgerne som forlater KrF. De går både til Høyre og Frp, men flest går faktisk til Arbeiderpartiet.

Hvis Tarjei Gilje har rett i at kristne velgere synes det tryggeste er å lene seg mot høyresiden dersom det er verdispørsmål de er opptatt av, må evnen til selvbedrag være større enn man både skulle tro og frykte.
La det være helt klart: De som er opptatt av kristne verdier av typen livsrett, menneskeverd og samvittighetsfrihet har mindre å hente på høyresiden enn i sentrum/venstre-området.
Hvis skattelette for de rikeste og rasering av velferdsstaten kan forstås som “kristne verdier” har man kanskje noe igjen for å lene seg mot høyre, men ikke dersom man mener at en kristen verdi er å kunne yte etter evne og få etter behov.

KrFs største problem er ikke den politikken partiet vil gå til valg på, men de samarbeidspartnerne de vil gjennomføre den sammen med.
Å binde seg fast til masta i et forholdsvis synkende skip der man krangler om Erna eller Sylvi skal være skipper, er ikke en oppskrift på annet enn å bli trukket med i dragsuget.