Hva skal jeg mene noe om i dag?

Så sitter jeg her og lurer på hva jeg skal mene i dag og enda mer hva jeg skal mene noe om eller om jeg skal mene noe i det hele tatt.

* Skal jeg ta for meg takhøyden i Frp etter ekskluderingen av Christian Tybing-Gjedde; stortingsrepresentant gjennom 20 år?
Den takhøyden må fortsatt være på krypkjeller-nivået; vi snakker om et parti som gjennomfører flere eksklusjoner på et par år enn andre rekker å gjøre gjennom hele sin historie.
* Eller skal jeg ta for meg den retorikken som en bestemt type kristne tyr til når det gjelder attentatforsøket mot Trump; at det var Gud som beskyttet ham?
Kanskje jeg kunne ta for meg en liste over politiske attentater, både slike som «lyktes» og slike som ikke gjorde det?
I disse dager er det 80 år siden et storstilt attentatforsøk mot Hitler; det mislyktes. Beskyttet Gud ham også?
Og hva med attentatet mot Martin Luther King jr. i 1968 - hvorfor beskyttet ikke Gud ham?
Man kan fort komme både på glattisen og plumpe ut i det dersom man først begynner å leke med slike tanker.
* Eller skal jeg ta for meg meldingene i media om at det er et «klart» borgerlig flertall på meningsmålingene for tiden?
Et «klart flertall» som består av fire partier der tre av dem ikke er på talefot med hverandre?

Jeg tror jeg står over.
Jeg har flere bøker liggende som jeg burde fått lest.

Lindtveit 15. juli 2024
Nils-Petter Enstad

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ville Jesus ha stemt?

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Forfatter På 1990-tallet kunne man se det som graffiti, på klistremerker, buttons eller armbånd: «WWJD». Det er forkortet for «What Would Jesus Do» eller «Hva ville Jesus gjort». Første gang uttrykket dukket opp var i en bok fra 1896, skrevet av den amerikanske presten Charles M. Sheldon: «In His steps». Det er en roman om en som ønsker å følge Jesu eksempel i alle ting og spørs seg: Hva ville Jesus gjort? Boka er kommet i mange utgaver og på mange språk, sist gang på norsk i 1997. Det som har aktualisert spørsmålet for meg, er den store interessen for de kristne velgerne som man har sett i denne valgkampen. Interessen fordeler seg på begge sider av den påståtte midtstreken i norsk politikk. Partiene har gjort den oppdagelsen blant andre Haakon Lie og Einar Gerhardsen gjorde både før og etter fredsvalget i 1945: At kristenfolket i sin alminnelighet og frikirkeligheten i særdeleshet representerte et betydelig velgerpotens...
Les mer

Politisk rapsodi

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Forfatter For litt over hundre år siden lanserte den amerikanske komponisten George Gershwin sitt kjente musikkstykke «Rapsody in Blue». En rapsodi, leser jeg meg til i Store Norske Leksikon, består av «løst forbundne, usammenhengende musikalske tanker». Kanskje er det derfor det har slått meg at «rapsodi» er en god beskrivelse av det som mediene stadig vekk omtaler som «blått flertall». Det er et flertall som også må kunne beskrives som «løst forbundne, usammenhengende» tanker. Skal flertallet kunne samle seg, er det fire partier som må bli noe mer enn «løst forbundne, usammenhengende» enheter. Partiene det er snakk om er Høyre, Frp, Venstre og KrF. Det er vanskelig å se at disse partiene er enige om noe annet enn at de alle vil inn i regjering. Regjere eller leke regjering? Men en regjering skal jo helst kunne regjere, og det krever at de som utgjør regjeringen er enige om noe mer enn at de gjerne vil leke regjering. Det vil ikke de «lø...
Les mer

Fra «sprikende staur» til kaninslepp

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Forfatter Da Per Borten gikk av som statsminister i Norge en marsdag i 1971 ga han samtidig et bidrag til det politiske språket her i landet: Sprikende staur. Han overlot både nøkler, kontor og taburett (som man kalte en regjeringspost den gangen) til Trygve Bratteli. Borten beskrev det å lede en regjering av fire partier slik: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.» Nå kan det vel hende at så vel etterfølgeren Bratteli, så vel som de ti andre som har blitt statsminister i Norge siden 1971 har kjent litt på den staurbærer-følelsen, selv om den nok er sterkere for en som leder en koalisjonsregjering enn en ren partiregjering. Med unntak av dagens regjering har som kjent samtlige norske regjeringer i det 21. århundre vært koalisjonsregjeringer. Ny regjering? Foran årets valg e...
Les mer