Politisk rapsodi

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter

For litt over hundre år siden lanserte den amerikanske komponisten George Gershwin sitt kjente musikkstykke «Rapsody in Blue». En rapsodi, leser jeg meg til i Store Norske Leksikon, består av «løst forbundne, usammenhengende musikalske tanker».

Kanskje er det derfor det har slått meg at «rapsodi» er en god beskrivelse av det som mediene stadig vekk omtaler som «blått flertall».
Det er et flertall som også må kunne beskrives som «løst forbundne, usammenhengende» tanker.
Skal flertallet kunne samle seg, er det fire partier som må bli noe mer enn «løst forbundne, usammenhengende» enheter. Partiene det er snakk om er Høyre, Frp, Venstre og KrF.
Det er vanskelig å se at disse partiene er enige om noe annet enn at de alle vil inn i regjering.

Regjere eller leke regjering?
Men en regjering skal jo helst kunne regjere, og det krever at de som utgjør regjeringen er enige om noe mer enn at de gjerne vil leke regjering.
Det vil ikke de «løst forbundne, usammenhengende» elementene i denne politiske rapsodien klare.
De fire partiene er rett og slett ikke på talefot med hverandre i en rekke saker.
Det er nok å minne om EU-spørsmålet. Det er en sak som har felt norske regjeringer før: Borten i 1971, Bratteli i 1972 og Syse i 1990.

«Flertall» er ikke det samme som makt
Legger man tallene fra de ulike meningsmålingene sammen, kan det fremdeles med en viss rett hevdes at det er «blått flertall» blant velgerne.
Men den tid er forbi da «flertall» var ensbetydende med regjeringsmakt.
Ser man på de siste om lag 65 år, har landet i 50 av dem hatt mindretallsregjeringer.
Noen av oss vil påstå at den demokratiske kvaliteten på de beslutningene som tas under en mindretallsregjering, som må sikre seg flertall fra sak til sak i Stortinget, ofte er bedre enn de resultatene en flertallsregjering kan banke gjennom.
Men det forutsetter selvfølgelig at de partiene som utgjør en regjering, flertall eller mindretall, er noenlunde samsnakket internt.
Det vil ikke kunne skje med den politiske rapsodi som et presumptivt «blått flertall» representerer.

Publisert i bl.a. Fædrelandsvennen - bildet er hentet derfra