Sa du «ny regjering»?

Av Nils-Petter Enstad
Forfatter – KrF-medlem

I sin julehilsen til medlemmene i Agder KrF skriver stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad at «det haster» med å skaffe landet en ny regjering.
Det han behendig unngår å komme inn på, er hvordan «en ny regjering» vil se ut, og enda mer: Hva slags politikk den kommer til å føre.
Slik den siste tidens meningsmålinger ser ut, vil en ny regjering være dominert av den politiske høyrefløyen i Norge, av Frp og Høyre.
Den vil enten bli ledet av Sylvi Listhaug eller Erna Solberg.
Mye kan tyde på de to partiene får flertall sammen. Og om alliansen Sylvi/Erna trenger et ekstra støttehjul, vet alle at de begge heller velger Venstre enn KrF.
Med Venstre på laget kan de gjennomføre sine prosjekter i fred: Rasere sykelønnsordningen, innføre søndagsåpne forretninger over hele landet og fortsette å legge til rette for at de som har mest skal bidra minst.
Ropstad har ført vist at han ikke er spesielt kresen når det gjelder å velge «argumenter» for å velge høyresiden.
Det er nok å minne om hans påståtte «historiske sjanse» når det gjaldt abortloven. Vi vet hva det førte til.

Varmt eller kaldt samfunn?
Noen av oss husker den gangen KrF hadde «Et varmere samfunn» som sitt slagord.
Den gang ble KrF en reell maktfaktor i Stortinget og i samfunnet.
Det er det ikke mye som tyder på at partiet blir i 2025.
Den regjeringen Ropstad mener det haster å skaffe landet kan like gjerne ha «et kaldere samfunn» som motto, for det er dét som vil være konsekvensen av den politikken de toneangivende partier i en eventuell ny regjering går til valg på.
Potensielle KrF-velgere bør spørre seg om det er et slikt samfunn de vil gi sin støtte til på valgdagen.

Publisert i Agderposten 30. desember 2024

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Hva ville Jesus ha stemt?

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Forfatter På 1990-tallet kunne man se det som graffiti, på klistremerker, buttons eller armbånd: «WWJD». Det er forkortet for «What Would Jesus Do» eller «Hva ville Jesus gjort». Første gang uttrykket dukket opp var i en bok fra 1896, skrevet av den amerikanske presten Charles M. Sheldon: «In His steps». Det er en roman om en som ønsker å følge Jesu eksempel i alle ting og spørs seg: Hva ville Jesus gjort? Boka er kommet i mange utgaver og på mange språk, sist gang på norsk i 1997. Det som har aktualisert spørsmålet for meg, er den store interessen for de kristne velgerne som man har sett i denne valgkampen. Interessen fordeler seg på begge sider av den påståtte midtstreken i norsk politikk. Partiene har gjort den oppdagelsen blant andre Haakon Lie og Einar Gerhardsen gjorde både før og etter fredsvalget i 1945: At kristenfolket i sin alminnelighet og frikirkeligheten i særdeleshet representerte et betydelig velgerpotens...
Les mer

Politisk rapsodi

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Forfatter For litt over hundre år siden lanserte den amerikanske komponisten George Gershwin sitt kjente musikkstykke «Rapsody in Blue». En rapsodi, leser jeg meg til i Store Norske Leksikon, består av «løst forbundne, usammenhengende musikalske tanker». Kanskje er det derfor det har slått meg at «rapsodi» er en god beskrivelse av det som mediene stadig vekk omtaler som «blått flertall». Det er et flertall som også må kunne beskrives som «løst forbundne, usammenhengende» tanker. Skal flertallet kunne samle seg, er det fire partier som må bli noe mer enn «løst forbundne, usammenhengende» enheter. Partiene det er snakk om er Høyre, Frp, Venstre og KrF. Det er vanskelig å se at disse partiene er enige om noe annet enn at de alle vil inn i regjering. Regjere eller leke regjering? Men en regjering skal jo helst kunne regjere, og det krever at de som utgjør regjeringen er enige om noe mer enn at de gjerne vil leke regjering. Det vil ikke de «lø...
Les mer

Fra «sprikende staur» til kaninslepp

Bilde
Av Nils-Petter Enstad Forfatter Da Per Borten gikk av som statsminister i Norge en marsdag i 1971 ga han samtidig et bidrag til det politiske språket her i landet: Sprikende staur. Han overlot både nøkler, kontor og taburett (som man kalte en regjeringspost den gangen) til Trygve Bratteli. Borten beskrev det å lede en regjering av fire partier slik: «Jeg vet ikke om det er ubeskjedent, men kanskje min oppgave mer kan sammenlignes med det å bære staur. Alle som har prøvd det, vet at man kan få vanskeligheter underveis hvis stauren begynner å sprike oppe på skuldra.» Nå kan det vel hende at så vel etterfølgeren Bratteli, så vel som de ti andre som har blitt statsminister i Norge siden 1971 har kjent litt på den staurbærer-følelsen, selv om den nok er sterkere for en som leder en koalisjonsregjering enn en ren partiregjering. Med unntak av dagens regjering har som kjent samtlige norske regjeringer i det 21. århundre vært koalisjonsregjeringer. Ny regjering? Foran årets valg e...
Les mer